Hvordan er drikkevannet på hytta?

Det finnes mange ulike vannkilder fra overflatevann i bekker og vann, til brønnvann, borevann og vann fra kommunale vannverk.
-Samarbeid om vann og avløp i hyttefelt er viktig for å sikre god vannforsyning, sier Amund Lien. Særlig er det viktig at kloakken blir samlet og det bør ikke være drikkevannskilder nærmere enn 100 meter fra kloakkanlegg. Er det minst 50 sengeplasser eller ca. 7 hytter i et område med felles vann og kloakk skal vannet være godkjent av Mattilsynet.

Brønnvann
Det vanligste før var en brønn på et par meters dybde med et hus over eller en kumring på toppen.
Dette kan være et bra drikkevann i mange tilfeller, men de fleste slike kilder får innslag av overflatevann i flomperioder og er derfor utsatt for større bakterietilførsel. Det samme gjelder selvfølgelig overflatevann fra bekker og elver. Et unntak her kan være vann som hentes dypt i innsjøer og tjern.

Borevann
I dag er det mest vanlig å bore etter vann i hytteområder. Dette gir sikrere vanntilførsel året rundt og det er enklere å holde frostfritt. Vanligvis bores det ca. 100 meter for å finne trygt vann og magasinering i høgdebasseng eller tanker vil gi leveringssikkerhet i perioder med økt forbruk. I områder med mye overflateforurensing er det viktig at det blir satt på en tettekrage/foring i borehullet ved overgangen mellom røret som går gjennom det øverste jordlaget og der borehullet går over i fjell. Et borehull med godt tilsig av vann kan forsyne mange hytter eller hus.

Vann fra vannverk
Dersom vannet kommer fra et større vannverk er dette underlagt tilsyn fra Mattilsynet. De største vannverkene besøkes da årlig; de mindre hvert andre eller tredje år. I tillegg til dette er eierne av vannverket pålagt å ta vannprøve minst 4 ganger i året og sende til et laboratorium for analyse.

Prøvetaking
Dersom du ønsker å ta prøve av vannet ditt må du få tak i en prøveflaske hos Mattilsynet eller på servicekontoret til den enkelte kommune. Der skal det alltid finnes slike prøveflasker. For at vannprøven skal bli mest mulig korrekt og uten unødvendig forurensing, må følgende forholdsregler tas, sier Furuhaug.
Du må ikke berøre flasketuten med fingrene, vannet bør renne 2-3 minutter før det tappes på flasken, skru helst ut silen på krana det tappes fra før du starter og få vannprøven sendt til laboratoriet så fort som mulig.
Vannprøven må komme fram til laboratoriet innen et døgn og ved lengre transporttid enn et par timer må det sendes med kjøleelementer i transporten.
Det finnes laboratorier bl.a. i Valdres, Kongsberg, Bergen, Moss og Oslo. Sender du prøven med buss fra Gol Skysstasjon til Valdres er det ingen problem med tidsfaktoren. Analysetiden er vanligvis 3 døgn og du vil få svar innen ca. en uke. En vannanalyse koster 800-1000 kroner.

Analyseresultater
Når du får prøveresultatene kan det være en del vanskelige betegnelser å forholde seg til, vi skal prøve å forklare de viktigste her.

Kimtall eller totalantall bakterier
I borebrønner vil kimtallet være høyt de første månedene etter boring på grunn av boreslam, men dette er ikke farlig helsemessig. Når boreslammet er vasket ut bør innholdet synke og verdier under 100 pr. ml indikerer at vannet har god kvalitet. Høyt kimtall sees i overflatevann fra elver og bekker, ved nedbryting av organisk stoff og kan oppstå ved begroing i ledningsnettet.
Koliforme bakterier
Dette er bakterier som finnes i tarmkanalen hos dyr og mennesker, men kan også påvises ved nedbryting av plantemateriale og døde dyr. Slike bakterier er uønsket i trygt drikkevann og det bør gjøres tiltak for å finne årsaken og eliminere kilden. Koking eller desinfeksjon med uv-bestråling eller klor må vurderes.

E.coli og intestinale enterokokker
E. coli og intestinale enterokokker anses å være sikre tarmbakterier fra mennesker eller dyr og indikerer tilførsel av fersk forurensning. Det skal ikke påvises E. coli i hygienisk godt drikkevann. Selv om ikke E. coli i seg selv nødvendigvis gir sykdom, vil det alltid være risiko for at vannet også inneholder sykdomsframkallende bakterier, virus eller parasitter når E. coli og intestinale enterokokker påvises. Slikt vann må derfor kokes eller desinfiseres med uv-bestråling eller klor før det brukes som drikkevann.
Andre parametre som måles kan være: pH – surhetsgrad. Nøytralt vann har en pH-verdi på rundt 7-8. Vann med lav pH-verdi kan være korrosivt og tære på rørsystemet slik at metaller oppløses i vannet.

Konduktivitet
Her måles det totale mineralinnholdet i vannet. Høy konduktivitet skyldes oppløste mineraler fra grunnen/bergartene (f.eks. kalkholdig, hardt vann). Ved tilsig av saltholdig vann fra vegsalting vil konduktiviteten øke. Da vil også innholdet av natrium og klorid stige og det kan oppstå tæring på armatur, beredere og røropplegg.
Turbiditet
Her måles uklarheter/partikler i vannet som skyldes sand, leire, boreslam jern eller mangan. Høy turbiditet kan gi dårlig utseende på vannet og medføre avleiringer i rørsystemer, beredere, trykktanker osv.

Fargetall
Kilden er oftest humus fra myrholdig vann eller jern og mangan. Høyt jern- og manganinnhold medfører avvikende lukt og smak og fører ofte til misfarget klesvask. Egen analyse for jern, mangan eller organisk stoff vil avklare hva som er årsaken. Fargetallet bør ikke overstige 20 mg Pr/l.

Fluorid
Kan forekomme i variable mengder i borevann og vil ved ca. 1 mg/l ha en gunstig verdi for å hindre tannråte. I for store mengder (over 3-4 mg/l) bør det ikke brukes som drikkevann. Høyt innhold kan gi skade på tannemalje og evt. skjelett.

Radon
I gravde brønner og åpne tanker/bassenger vil radon luftes ut, men i borevann uten lufting kan høye radon-verdier forekomme. Det kan installeres effektivt utstyr for å fjerne uønsket radoninnhold.

Rensing av vann
UV- anlegg vil inaktivere bakterier, virus og parasitter.
Ved hardt (kalkholdig) vann kan det være nødvendig med installasjon av avherdingsanlegg.
Renseanlegg for jern- og/eller manganfjerning kan være aktuelt ved for høye verdier.
Et kullfilter kan fjerne lukt og smak fra drikkevann.
Lufting av vannet vil fjerne svovelgass og radon.
For vann med lav pH (surt vann) finnes egne anlegg for å heve pH-verdien og gjøre vannet mindre korrosivt.
Selv om vannet ikke er misfarget, uklart eller har dårlig lukt og smak kan det være fornuftig å ta en sjekk av vannkvaliteten. Vi har sett flere eksempler på at vannet ser fint ut og smaker bra, men likevel kan det inneholde mikrober som vi ikke ønsker i trygt drikkevann, sier Amund Lien.

 

 
     
 
     
 
 

Tidligere nyheter fra oss

Zipline i Vestlia

Zipline i Vestlia

Vi skrev i sommerutgaven at turen med Zipline tar 30 sekunder, dette er feil, turen tar 2 minutter fra toppen og ned, vi beklager.

Etter planene som var lagt skulle den nye 1100 meter lange ziplinen i Vestlia åpne til påsken. Men godkjenningen fra offentlige myndigheter tok lengre tid enn de hadde forventet så åpningen måtte derfor utsettes.

Renhold og vedlikehold av vedovner

Renhold og vedlikehold av vedovner

Vi har snakket med Ola Espegard i firmaet Ebriola på Torpo om vedlikehold av ovner og piper. Hans ovnforretning leverer alt av utstyr til dette, og de har god erfaring med renovering av gamle ildsteder og utskifting av dårlige piper.

Ta bilder av eiendelene dine

Ta bilder av eiendelene dine

Veldig mange bruker mobilen til å ta selvfie, men har du tenkt at du kan ta bilde av alle tingene dine med en «tingfie». If skadeforsikring oppfordrer alle til å ta bilde eller video av alt de eier med mobilen, og lagre dette på et sikkert sted f. eks i dataskyen. Slik lagring er ofte inkludert i mobilabonnementet eller e-postkontoen din, sier kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If.

Kulturstigar på Holsåsen

Kulturstigar på Holsåsen

Grunneigarar og hyttefolk på Holsåsen har saman rydda stigar og sett opp skilt og opplysningstavler i området dei siste åra. Det er tilskot frå Gjensidigestiftelsen, Buskerud Fylkeskommune og Hol kommune på til saman ca 370.000.- kroner som har gjort dette mogeleg.

Alle strømmålere skal byttes innen 1.1.2019

Alle strømmålere skal byttes innen 1.1.2019

Den 17. mars 2016 kom det en ny lov som sier at alle strømmålere i hele Norge skal byttes ut innen 1. januar 2019. I Hallingdal er det Hallingdal Kraftnett AS og Hemsedal Energi KF i Hemsedal som setter i verk utskiftingen i hus, hytter og bedrifter.

Styr hyttestrøm, innbruddsvarsling og lys med mobiltelefonen

Styr hyttestrøm, innbruddsvarsling og lys med mobiltelefonen

Det finnes ulike systemer for strømstyring og frostsikring for hytter og boliger. Ustekveikja Energi har som første og eneste strømleverandør inngått samarbeid med HomeControl om å tilby et slikt styringssystem med mange muligheter.

2000 kilometer med maskinpreparerte langrennsløyper i Hallingdal

2000 kilometer med maskinpreparerte langrennsløyper i Hallingdal

Alle reiselivsdestinasjonene i Hallingdal går nå sammen for å markedsføre Hallingdal som en av Europas beste langrennsregioner. Det er laget en ny brosjyre for langrenn og vinteropplevelser på norsk og engelsk. Alle de maskinpreparerte langrennsløypene blir oppdaterte på skisporet.no slik at du til enhver tid kan gå på nettet og se hvor det er nypreparerte løyper.

Over 50% av  alle branner  starter i  elektriske anlegg

Over 50% av alle branner starter i elektriske anlegg

Nettverkselskapene er pålagt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) å ha tilsyn med alle elektriske anlegg hos sine kunder. I Hallingdal er det Det lokale Eltilsyn (DLE) som utfører denne kontrollen. De holder til på Torpomoen sammen med Hallingdal Brann og Redningsteneste som blant annet har brann og feietilsyn i Ål, Hol og Hemsedal.

DLE har fire kontrollører som reiser rundt i distriktet og sjekker elektriske anlegg. Alle hus og hytter skal ha kontroll minst hvert 20. år. Alle nybygg blir kontrollert i løpet av første året. Du får alltid beskjed i forkant av et tilsynsbesøk, og dersom det oppdages feil får du en viss tid på deg til å rette opp disse.

Eiendomsskatt i Hol

Eiendomsskatt i Hol


Som mange har fått med seg blir det innført eiendomsskatt på alle eiendommer i Hol kommune fra 1.1.2016. Vi har tatt en prat med ordfører Tony Kjøl for å få litt avklaring på hvorfor dette er innført og hva inntektene skal brukes til.

Hol kommune har over tid hatt en kraftig nedgang i inntektene, mye av dette skyldes lavere pris på strøm som har vert en stor del av Hol kommune sine inntekter. At reduksjonen i inntektene ville komme har vi tatt hensyn til i flere år nå, og dermed arbeidet hardt for å redusere driftsutgiftene i kommunen. Vi har bl.a redusert antall ansatte i kommunen, Hovet og Holet skole blir slått sammen til en skole fra høsten 2015, og det er redusert i tilbudet i helsesektoren, sier Tony Kjøl.

Unngå vannskade i hus og hytter

Unngå vannskade i hus og hytter

Forsikringsselskapene melder om at det nå er større utbetalinger til vannskader enn brannskader på hus og hytter. Du kan enkelt unngå vannskade ved montering av automatisk magnetventil på hovedledningen til huset eller hytta.

Geiterygghytta 100 år

Geiterygghytta 100 år

Geiterygghytta er et knutepunkt i Skarvheimen, og i år er det 100 år siden den ble åpnet første gang. Den DNT eide hytta ligger 1224 moh, sentralt plassert i turløypenettet med merkede stier både til Aurlandsdalen, Finse, Hallingskeid og Kongshelleren.

Idag er det Jan Eira som er bestyrer ved hytta, og han er tredje generasjon som driver Geiterygghytta siden bestefaren startet her i 1950. Store endringer har skjedd disse årene, men gjestene har ikke forandret seg mye forteller Jan og mor Kari Eira.

Spar tid med UV-lakk

Spar tid med UV-lakk

De aller fleste av oss utsetter lakkering av gulv både hjemme og på hytta se lenge som mulig. Mange utsetter dette fordi det er mye jobb og det tar lang tid før gulvet er klart til å brukes, alt må ryddes ut av rommet og stues inn der det måtte finnes plass. Og når lakkeringsjobben er ferdig så bør man vente minst en uke før lakken er herdet og man kan flytte alle møbler og annet tilbake på plass. Og i tillegg så bør dette gjøres hvert 4.-6. år dersom gulvet skal bevares fint uten å måtte slipe dette på nytt.

Når du trenger lege i Hallingdal

Når du trenger lege i Hallingdal

Alle kommuner i Norge skal ha kommunal legevakt med eget telefonnummer. Det er legekontor i hver kommune i Hallingdal og disse er betjent fra 08.00 til 15.30 på vanlige ukedager.
Fra 15.30 til 23.00 og i helger, har de forskjellige kommunene felles legevakt der Nes og Flå samarbeider, Gol og Hemsedal, samt Ål og Hol.
Om du ringer til din lokale legevakt eller til legevaktsentralen som er lokalisert på Ål, kommer du til vakthavende sykepleier som vil lose deg til den legen som har vakt i ditt distrikt. For Flå og Nes som har felles vakt kan det derfor hende at om du ringer legevakta på Nes, så må du møte hos legen på Flå.
I visse ferieperioder har legene i Hol egen vakt i tillegg til vaktsentralen på Ål, og Hemsedal kommune i tillegg til vaktlege på Gol.

Hallingdialekt  - på veg ut, eller?

Hallingdialekt - på veg ut, eller?

Det er etter kvart blitt langt mellom ungdomar frå Hallingdal som pratar dialekt. Med digitale medier, radio, TV og aukande turisme har mange av dei gamle gode ord og uttrykka blitt borte. På Facebook er det populært å utveksle gamle ord og uttrykk frå Hallingdal og det er også laga t-skjorter med hallinguttrykk på, så interessa for dialekta er framleis tilstades. Me vil her ta med ein del ekta hallingord og uttrykk som lesarane våre kan ha moro av å kjenne til.

Reinton Trevarefabrikk - 100 år

Reinton Trevarefabrikk - 100 år

Reinton Trevarefabrikk ble startet i 1913 av bestefaren til Oddvar Reinton, og har holdt til i samme lokaler i alle år. Ca år 1900 startet det et sagbruk der som Bygdahall ved Hagafoss i Holligger idag, dette ble i hovedsak startet for å forsyne utbyggingen av Bergensbanen med materialer av ulike slag. Reinton Trevare hadde derfor kort veg og god tilgang til det treverket de trengte til sin produksjon.

Både Reinton Trevarefabrikk, sagbruket og en mølle som også var i samme området brukte fossen som kraftkilde til å drive maskinene i årene fram til strømmen kom til Hagafoss.

Stort behov for etterisolering

Stort behov for etterisolering

Det finnes en rekke hytter i fjellet som har alt for dårlig isolasjon. Dette kommer av at mange hytter ble bygd som sommerhus og kravene til isolasjon var mye mindre før. Dessuten har det kommet strøm i mange områder og med fyring året rundt kreves det bedre isolasjon for å holde på varmen.

Gamle juletradisjonar

Gamle juletradisjonar

Det var mykje som skulle gjerast i stand til jul, for når julehøgtida sette inn skulle ein gjera minst mogeleg. Fyrst og fremst var det nok slakting og bryggjing. Det vart slakta heime på gardane og alt skulle nyttast. Det var nok særleg gris og sau som vart brukt, men også kalv. Skinker og lår vart oftast salta og hengt bort til spekemat. Det vart laga grisesylte og lammerull, av griseføttene fekk ein syltelabbar og lammesidene kunne bli til pinnekjøt. Men pinnekjøt var nok ikkje veldig vanleg i Hallingdal før fram mot våre dagar. Av innmaten vart og det meste nytta, men den vart nok brukt opp før jul, for i julehøgtida skulle det vera litt ekstra god mat.

God mat på hytta med Hallingdal Catering

God mat på hytta med Hallingdal Catering

Hallingdal Catering er en av de bedriftene i Hallingdal som kan komme på hytta og lage et herremåltid til deg og dine gjester. Vi fikk være med på et slik gilde i en hytte på Golsfjellet nå i høst.
Her ble det servert 3 retter, laget av de beste råvarer nærområdet kan skaffe og tilberedt på en profesjonell og delikat måte. I tillegg smakte maten selvfølgelig som å være på en av Hallingdals beste restauranter, men kanskje var omgivelsene enda triveligere.

Hemsedal Husflidslag  – aktivt lag med egen butikk

Hemsedal Husflidslag – aktivt lag med egen butikk

I Hemsedal blomstrer dugnadsånden der Hemsedal Husflidslag har drevet sitt eget husflidsutsalg stort sett på dugnad i mange år. Gjennom sitt eget eiendomsselskap eier de også forretningslokalene i Hemsedal sentrum der utsalget Stugu og en egen avdeling for bunader, ”Bunadsstugu” holder til.

Fra lam på beitet til mat på fatet

Fra lam på beitet til mat på fatet

De aller fleste som har hytte eller leilighet i Hallingdal opplever fra tid til annen å få sau helt inn på trappa. For mange er dette en trivelig opplevelse mens for andre er det en pest og en plage. Vi har tatt en prat med saueeierne Lars Ivar Brattegard, Jan Ole Hovdegard og Einar Ådnegard i Vats Gardsmat for å få greie på grunnen til at sauene går der de går, og hva som gjør lam fra Hallingdalsfjella til en utsøkt råvare til ulike måltider utover høst og vinter.