Fra lam på beitet til mat på fatet

De aller fleste som har hytte eller leilighet i Hallingdal opplever fra tid til annen å få sau helt inn på trappa. For mange er dette en trivelig opplevelse mens for andre er det en pest og en plage. Vi har tatt en prat med saueeierne Lars Ivar Brattegard, Jan Ole Hovdegard og Einar Ådnegard i Vats Gardsmat for å få greie på grunnen til at sauene går der de går, og hva som gjør lam fra Hallingdalsfjella til en utsøkt råvare til ulike måltider utover høst og vinter.

De fleste lammene i Hallingdal blir født fra slutten av april til midt i mai,  og de slippes etter ganske kort tid ut på beite hjemme ved gården. Der går de til det blir snøfritt og beitet blir klart i høyfjellet i slutten av juni.

Noe av grunnen til det gode kjøttet som blir av lammene er det varierte beitet med både gress og ulike urter. Kjøttkvalieten påvirkes av mange ulike årsaker, dersom det er uvanlig mye regn i løpet av en sommer opplever de fleste sauebønder at lammene er lettere og har mindre kjøtt enn i et gjennomsnittsår. Noe av grunnen til dette er at maten som sauene spiser er mindre næringsrik i perioder med mye regn.  Dette samme kan oppleves dersom det er en veldig varm sommer,  da trives sauene veldig godt i skyggen og spiser mindre enn de strengt tatt burde.

I tillegg til gress, urter og planter i fjellet blir det også satt ut saltsteiner til sauen. Dette blir gjort jevnlig og alle sauer skal ha tilsyn minst en gang pr. uke. I gjennomsnitt blir ca 3 prosent av alle sauer borte i løpet av sommermåndene de er på beite. Noen blir tatt av rovdyr som jerv, gaupe, rev og bjørn, andre blir syke og dør av seg selv og ytterligere noen blir skremt av løshunder. En sau er ikke et veldig sprekt dyr, så dersom en hund begynner å jage en sau kan den ofte dø av påkjenningen selv om hunden ikke har rørt sauen. Det er derfor viktig at alle hundeeiere sørger for at hunden ikke har mulighet til å jage eller skremme sau.

Sauer er vanedyr, når en sau har funnet et favorittsted kommer den tilbake til dette stedet år etter år. Derfor er det ikke uvanlig å finne samme sauen ved fast hytte år etter år. Og dersom du i tillegg begynner å gi den mat, er du nesten garantert at den kommer tilbake år etter år.

Mange hytteeiere setter opp strømgjerder for å holde sauene unna trapper og verandaer. Dette synes de fleste saueeiere er en god ide, siden folk da slipper å ha sauer og sauemøkk helt inn på trappa. Men det er viktig at gjerdene blir satt skikkelig opp og at strømmen er koblet til hele tiden. Dette er spesielt viktig dersom du bruker strømnetting, uten strøm kan lam sette seg fast i gjerdet som fisk i et fiskegard uten mulighet til å komme seg løs.

Alle som ferdes i fjellet om sommer en eller høsten hører sauebjeller ”over alt” . Disse har ingen annen funksjon enn å lokalisere sauene under sauesanken på høsten. Disse er spesielt til god hjelp når sauene går i skogsterreng der det er liten oversikt.

I begynnelsen av september startet jobben med å få sauene ned fra sommerbeite og tilbake til gårdene. Etter ankomst til gården blir lam og søyer skilt fra hverandre. Dette gjøres for at søyene skal få hvile og slutte å produsere melk. På denne måten kan neste års lam bli litt større.
Lammene blir gående på beite hjemme til de er ca 45 kilo, og de sendes til slakteriet etterhvert som de er klare. I Hallingdal blir de aller fleste lammene levert og slaktet på Nortura sitt anlegg på Gol.

Kortreist mat
Etter slakting så får Vats Gardsmat tilbake det antall lam de ønsker til enhver tid og kan starte arbeidet med å tilberede lammene til sine egne produkter.
Lammekjøtt er en sesongvare. Fårikål er populært fra september til november, pinnekjøtt fra november til nyttår og lammelår er mest populært rundt påsketider. Fenalår derimot er populært hele året.

Etter at lammekjøttet er kommet til Vats Gardsmat må det henge til mørning før det kan behandles. Den videre behandlingen av kjøttet avhenger av hva som skal lages, men fenalåret saltes og henges i ca 6 måneder før det er klart til spising. Pinnekjøttet saltes også og lagres, men ikke like lenge som fenalåret. Ca halvparten av alt pinnekjøttet som Vats Gardsmat produserer blir også røyket.

Vats Gardsmat holder til i Vats og har fra 11. september åpent hver dag, der du får kjøpt alle produktene som de produserer.  

I tillegg åpner Rå Smak butikk i Asker.  Her vil du finne varer fra bl.a. Vats gardsmat, Tamt og vilt, Rueslåtten gardsysteri, Prestholt Geitestøl, Hemsedal flatbrødbakeri og Ingun`s bakeri/Økogarden i tillegg til mange andre leverandører.

 


Tekst: Christian Snare
Foto: Christian Snare/Vats Gardsmat

Tidligere nyheter fra oss

Zipline i Vestlia

Zipline i Vestlia

Vi skrev i sommerutgaven at turen med Zipline tar 30 sekunder, dette er feil, turen tar 2 minutter fra toppen og ned, vi beklager.

Etter planene som var lagt skulle den nye 1100 meter lange ziplinen i Vestlia åpne til påsken. Men godkjenningen fra offentlige myndigheter tok lengre tid enn de hadde forventet så åpningen måtte derfor utsettes.

Renhold og vedlikehold av vedovner

Renhold og vedlikehold av vedovner

Vi har snakket med Ola Espegard i firmaet Ebriola på Torpo om vedlikehold av ovner og piper. Hans ovnforretning leverer alt av utstyr til dette, og de har god erfaring med renovering av gamle ildsteder og utskifting av dårlige piper.

Ta bilder av eiendelene dine

Ta bilder av eiendelene dine

Veldig mange bruker mobilen til å ta selvfie, men har du tenkt at du kan ta bilde av alle tingene dine med en «tingfie». If skadeforsikring oppfordrer alle til å ta bilde eller video av alt de eier med mobilen, og lagre dette på et sikkert sted f. eks i dataskyen. Slik lagring er ofte inkludert i mobilabonnementet eller e-postkontoen din, sier kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If.

Kulturstigar på Holsåsen

Kulturstigar på Holsåsen

Grunneigarar og hyttefolk på Holsåsen har saman rydda stigar og sett opp skilt og opplysningstavler i området dei siste åra. Det er tilskot frå Gjensidigestiftelsen, Buskerud Fylkeskommune og Hol kommune på til saman ca 370.000.- kroner som har gjort dette mogeleg.

Alle strømmålere skal byttes innen 1.1.2019

Alle strømmålere skal byttes innen 1.1.2019

Den 17. mars 2016 kom det en ny lov som sier at alle strømmålere i hele Norge skal byttes ut innen 1. januar 2019. I Hallingdal er det Hallingdal Kraftnett AS og Hemsedal Energi KF i Hemsedal som setter i verk utskiftingen i hus, hytter og bedrifter.

Styr hyttestrøm, innbruddsvarsling og lys med mobiltelefonen

Styr hyttestrøm, innbruddsvarsling og lys med mobiltelefonen

Det finnes ulike systemer for strømstyring og frostsikring for hytter og boliger. Ustekveikja Energi har som første og eneste strømleverandør inngått samarbeid med HomeControl om å tilby et slikt styringssystem med mange muligheter.

2000 kilometer med maskinpreparerte langrennsløyper i Hallingdal

2000 kilometer med maskinpreparerte langrennsløyper i Hallingdal

Alle reiselivsdestinasjonene i Hallingdal går nå sammen for å markedsføre Hallingdal som en av Europas beste langrennsregioner. Det er laget en ny brosjyre for langrenn og vinteropplevelser på norsk og engelsk. Alle de maskinpreparerte langrennsløypene blir oppdaterte på skisporet.no slik at du til enhver tid kan gå på nettet og se hvor det er nypreparerte løyper.

Over 50% av  alle branner  starter i  elektriske anlegg

Over 50% av alle branner starter i elektriske anlegg

Nettverkselskapene er pålagt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) å ha tilsyn med alle elektriske anlegg hos sine kunder. I Hallingdal er det Det lokale Eltilsyn (DLE) som utfører denne kontrollen. De holder til på Torpomoen sammen med Hallingdal Brann og Redningsteneste som blant annet har brann og feietilsyn i Ål, Hol og Hemsedal.

DLE har fire kontrollører som reiser rundt i distriktet og sjekker elektriske anlegg. Alle hus og hytter skal ha kontroll minst hvert 20. år. Alle nybygg blir kontrollert i løpet av første året. Du får alltid beskjed i forkant av et tilsynsbesøk, og dersom det oppdages feil får du en viss tid på deg til å rette opp disse.

Eiendomsskatt i Hol

Eiendomsskatt i Hol


Som mange har fått med seg blir det innført eiendomsskatt på alle eiendommer i Hol kommune fra 1.1.2016. Vi har tatt en prat med ordfører Tony Kjøl for å få litt avklaring på hvorfor dette er innført og hva inntektene skal brukes til.

Hol kommune har over tid hatt en kraftig nedgang i inntektene, mye av dette skyldes lavere pris på strøm som har vert en stor del av Hol kommune sine inntekter. At reduksjonen i inntektene ville komme har vi tatt hensyn til i flere år nå, og dermed arbeidet hardt for å redusere driftsutgiftene i kommunen. Vi har bl.a redusert antall ansatte i kommunen, Hovet og Holet skole blir slått sammen til en skole fra høsten 2015, og det er redusert i tilbudet i helsesektoren, sier Tony Kjøl.

Unngå vannskade i hus og hytter

Unngå vannskade i hus og hytter

Forsikringsselskapene melder om at det nå er større utbetalinger til vannskader enn brannskader på hus og hytter. Du kan enkelt unngå vannskade ved montering av automatisk magnetventil på hovedledningen til huset eller hytta.

Geiterygghytta 100 år

Geiterygghytta 100 år

Geiterygghytta er et knutepunkt i Skarvheimen, og i år er det 100 år siden den ble åpnet første gang. Den DNT eide hytta ligger 1224 moh, sentralt plassert i turløypenettet med merkede stier både til Aurlandsdalen, Finse, Hallingskeid og Kongshelleren.

Idag er det Jan Eira som er bestyrer ved hytta, og han er tredje generasjon som driver Geiterygghytta siden bestefaren startet her i 1950. Store endringer har skjedd disse årene, men gjestene har ikke forandret seg mye forteller Jan og mor Kari Eira.

Spar tid med UV-lakk

Spar tid med UV-lakk

De aller fleste av oss utsetter lakkering av gulv både hjemme og på hytta se lenge som mulig. Mange utsetter dette fordi det er mye jobb og det tar lang tid før gulvet er klart til å brukes, alt må ryddes ut av rommet og stues inn der det måtte finnes plass. Og når lakkeringsjobben er ferdig så bør man vente minst en uke før lakken er herdet og man kan flytte alle møbler og annet tilbake på plass. Og i tillegg så bør dette gjøres hvert 4.-6. år dersom gulvet skal bevares fint uten å måtte slipe dette på nytt.

Når du trenger lege i Hallingdal

Når du trenger lege i Hallingdal

Alle kommuner i Norge skal ha kommunal legevakt med eget telefonnummer. Det er legekontor i hver kommune i Hallingdal og disse er betjent fra 08.00 til 15.30 på vanlige ukedager.
Fra 15.30 til 23.00 og i helger, har de forskjellige kommunene felles legevakt der Nes og Flå samarbeider, Gol og Hemsedal, samt Ål og Hol.
Om du ringer til din lokale legevakt eller til legevaktsentralen som er lokalisert på Ål, kommer du til vakthavende sykepleier som vil lose deg til den legen som har vakt i ditt distrikt. For Flå og Nes som har felles vakt kan det derfor hende at om du ringer legevakta på Nes, så må du møte hos legen på Flå.
I visse ferieperioder har legene i Hol egen vakt i tillegg til vaktsentralen på Ål, og Hemsedal kommune i tillegg til vaktlege på Gol.

Hallingdialekt  - på veg ut, eller?

Hallingdialekt - på veg ut, eller?

Det er etter kvart blitt langt mellom ungdomar frå Hallingdal som pratar dialekt. Med digitale medier, radio, TV og aukande turisme har mange av dei gamle gode ord og uttrykka blitt borte. På Facebook er det populært å utveksle gamle ord og uttrykk frå Hallingdal og det er også laga t-skjorter med hallinguttrykk på, så interessa for dialekta er framleis tilstades. Me vil her ta med ein del ekta hallingord og uttrykk som lesarane våre kan ha moro av å kjenne til.

Reinton Trevarefabrikk - 100 år

Reinton Trevarefabrikk - 100 år

Reinton Trevarefabrikk ble startet i 1913 av bestefaren til Oddvar Reinton, og har holdt til i samme lokaler i alle år. Ca år 1900 startet det et sagbruk der som Bygdahall ved Hagafoss i Holligger idag, dette ble i hovedsak startet for å forsyne utbyggingen av Bergensbanen med materialer av ulike slag. Reinton Trevare hadde derfor kort veg og god tilgang til det treverket de trengte til sin produksjon.

Både Reinton Trevarefabrikk, sagbruket og en mølle som også var i samme området brukte fossen som kraftkilde til å drive maskinene i årene fram til strømmen kom til Hagafoss.

Stort behov for etterisolering

Stort behov for etterisolering

Det finnes en rekke hytter i fjellet som har alt for dårlig isolasjon. Dette kommer av at mange hytter ble bygd som sommerhus og kravene til isolasjon var mye mindre før. Dessuten har det kommet strøm i mange områder og med fyring året rundt kreves det bedre isolasjon for å holde på varmen.

Gamle juletradisjonar

Gamle juletradisjonar

Det var mykje som skulle gjerast i stand til jul, for når julehøgtida sette inn skulle ein gjera minst mogeleg. Fyrst og fremst var det nok slakting og bryggjing. Det vart slakta heime på gardane og alt skulle nyttast. Det var nok særleg gris og sau som vart brukt, men også kalv. Skinker og lår vart oftast salta og hengt bort til spekemat. Det vart laga grisesylte og lammerull, av griseføttene fekk ein syltelabbar og lammesidene kunne bli til pinnekjøt. Men pinnekjøt var nok ikkje veldig vanleg i Hallingdal før fram mot våre dagar. Av innmaten vart og det meste nytta, men den vart nok brukt opp før jul, for i julehøgtida skulle det vera litt ekstra god mat.

God mat på hytta med Hallingdal Catering

God mat på hytta med Hallingdal Catering

Hallingdal Catering er en av de bedriftene i Hallingdal som kan komme på hytta og lage et herremåltid til deg og dine gjester. Vi fikk være med på et slik gilde i en hytte på Golsfjellet nå i høst.
Her ble det servert 3 retter, laget av de beste råvarer nærområdet kan skaffe og tilberedt på en profesjonell og delikat måte. I tillegg smakte maten selvfølgelig som å være på en av Hallingdals beste restauranter, men kanskje var omgivelsene enda triveligere.

Hemsedal Husflidslag  – aktivt lag med egen butikk

Hemsedal Husflidslag – aktivt lag med egen butikk

I Hemsedal blomstrer dugnadsånden der Hemsedal Husflidslag har drevet sitt eget husflidsutsalg stort sett på dugnad i mange år. Gjennom sitt eget eiendomsselskap eier de også forretningslokalene i Hemsedal sentrum der utsalget Stugu og en egen avdeling for bunader, ”Bunadsstugu” holder til.

Fra lam på beitet til mat på fatet

Fra lam på beitet til mat på fatet

De aller fleste som har hytte eller leilighet i Hallingdal opplever fra tid til annen å få sau helt inn på trappa. For mange er dette en trivelig opplevelse mens for andre er det en pest og en plage. Vi har tatt en prat med saueeierne Lars Ivar Brattegard, Jan Ole Hovdegard og Einar Ådnegard i Vats Gardsmat for å få greie på grunnen til at sauene går der de går, og hva som gjør lam fra Hallingdalsfjella til en utsøkt råvare til ulike måltider utover høst og vinter.