Hallingdialekt - på veg ut, eller?

For eldre hallingar har desse vore vanleg i daglegtale fram til no, men mange av dei er nok i ferd med å gå i gløymeboka til fordel for bokmål og engelske ord og uttrykk.

Hallingdialekta er litt forskjellig i dei ulike bygdene. I store delar av dalen med unntak av Ål brukar ein ø i ord som vøre og sjølv. Eg har sjølv vøre på Gol – jeg har selv vært på Gol. På Ål seier dei: eg har sjålv våre på Gol, dei brukar altså å der andre brukar ø. På Nesbyen brukar dei ofte i istaden for y. Det krip eit stigt dir på riggji dine Siver – det kryp eit stygt dyr på ryggen din Syver. I delar av Gol brukar dei ord som flæske for flaske og hærs for hals. Me tek utgangspunkt i den mest nytta dialektforma, men det kan altså vera forskjellar i dei ulike bygdene.

Me startar med ord for inndelinga av dagen
Biskeøykt- arbeidsøkta før ein et frokost om morgonen
Bisk – frokost
Dugurdsøykt – arbeidsøkta mellom frokost og lunsj
Dugurds - lunsj
Nonsøykt – arbeidsøkta mellom lunsj og middag
Nons – middag
Kvelds – kveldsmat
Menåttes – midt på natta
Syknæ – kvardag, i syknun – i midtveka

Her kjem nokre ord for dei ulike kroppsdelane
Skalle – hovud
Ædne – panne, han hadde håret langt nedi ædne, håret nedi panna
Kjaft – kjeft
Jaksle – jeksel
Kjakji – kinn, få ein kjakji – få ein klem
Huku – hake
Bringe – brystkasse
Øksl - skulder
Ølbøgji – albue, på Ål seier dei ålbågji
Uvle – håndleddet
Krel – mage
Vømb - mage
Råuv – rumpe
Rauveskøru - rumpesprekk
Knett - kne
Økkla – leddet mellom leggbein og fotsolen
Tæna – fleirtal av tå, tær
Klær og sko
Småsko – sommarsko, finsko, han hadde småsko i størrelse 47
Brok – bukse
Dås – kvinnestakk av svart ulltøy
Føslu – korte sokkar
Skaut – tørkle til å ha på hovudet
Sjurtæ – skjorte
Fyriklæe - forkle
Livjul - belte på stakk
Harseklut - silketørkle til bunad

Nokre ord om kjøkkenreidskap
Turu – visp av furutopp til å røre for eksempel graut med
Jungji – bordkniv
Spøn - treskjei
Talik - tallerken
Skjære - saks

Så nokre ord som beskriv ulike tilstandar
Snedig – lettvinn, hendig
Slunkren – nesten tom
Dæmpen – litt tjukk, han er litt dæmpen
Ravind – rask, ho var ravind – ho gjorde ting fort
Tærig – grei, triveleg, han er ein tærig kar
Jartug - modig, uredd, ein som våga meir enn andre
Griug – Tidleg oppe om morgonen
Duvæle - mykje, stort, han tok ein duvæleg porsjon graut
Bløyg – vanskeleg person, han er ein bløyg
Trevale – vanskeleg å få til, det var trevale på arbeid i dag – alt gjekk på tverke
Kjetall - kilen
Støverdig – stø, påliteleg, solid, han er ein støverdig kar
Lauskar – ugift mann, ungkar
Kjåstall – andpusten, ho vart kjåstall når ho gjekk oppoverbakke
Harpæsere – øydeleggje noko


Namn på nokre nære slektningar
Møbbro – morbror, onkel
Fabbro – farbror, onkel
Møsyst – morsyste, tante
Fasyst – farsyste, tante
Syssjin - søsken
Syskjinbødn – søskenbarn, fetter og kusine
Gommo – bestemor

Andre ord og vendingar
Gofa – bestefar
Bunding – strikketøy, ho sat med bundingji heile tie – ho strikka heile tida
Dænji – banke, skal eg dænji deg – skal eg gi deg juling
Endug – utolmodig, ho var endug – ho hadde dårleg tid
Griug – tidleg oppe, han var støtt griug – han var alltid tidleg oppe
Habitt –antrekk, det va ein fin habitt – det var eit fint antrekk
Hunnivilt – pokker i vold, han kasta kniven hunnivilt – han kasta kniven pokker i vold
Høndug – flink med hendene, han er ein høndug kar – han er ein netthendt kar
Jam-aldring – jevngamal, me er jameldringar - me er like gamle
Kjetall – kilen
Klæie – klø
Koraræ – kvarandre
Kræmar – handelskar, eg får te kræmare – eg må på butikken
Luseknikt – sagt om ein gjerrig person, han var ein luseknikt
Nustrent – kaldt, grått vær, det var nustrent i dag – det var gråkaldt i dag
Pelementu – skøyerstreker, gjera ugagn
Ravind – rask, snøgg, ho var ravind te å strikke, ho strikka fort
Senadrått – krampe f.eks i foten
Sjabær – dårleg, eg er sjaber i dag, eg er i dårleg form i dag
Skarveklæu – klær ein brukar til kvardags, ikkje finklede
Skriputt – kresen, vrang, kjælen (om dyr) han var skriputt – han måtte få det slik han ville f.eks om mat
Slonkren – nesten tom, det var slonkrent i lommeboken, altså lite pengar
Snuppæle – lite, i minste laget, det var snuppæle med mat på fatet.
Snærten – fin, nett, det var ei snærten jente – det var ei fin og nett jente
Stanæ – stoppe, du må stane på raudt lys, du må stoppe for raudt lys
Stupæskalle – tosk, tulling
Svallæ – prate, snakke, no svallæ me halling, no prate me hallingdialekt
Trevale – strevsomt, vanskeleg å få til
Tudnen –svimmel, rørete
Tusale – skrøpeleg
Unnsælen – sjenert, ho var unnsælen – ho var sjenert
Vættræ-føre – vinterføre, snø på vegen
Øndren – rørete, forvirra, han vart øndren på sine gamle daga – han vart rørete

Eit lite døme på bruk av orda ovanfor, prøv å forstå kva som står her..
Det va so nustrent i jår at det vart trevale å høgge ved for ho gofa. Han dreiv på te`n fekk senadrått i foten og skarveklæun vorto våte, men han vart ikkji sjaber. Ho gommo og ho møsyst sat inne med bundingji å svalla ved koraræ, men ho møsyst va endug før ho skulde te kræmare.
Veslejenta på garde va so skriputt, ho va alder griug om mørgon, men ho va ravind når ho kunna få gjera pelæmentu med engorn. Når ho jorde pelæmentu med ho gofa vart han ill og hadde nøk lyst te dængji jenta, men han kasta eit par tå leikun hennes hunnivilt i sta`n.

Å røke i range – setja noko fast i halsen
Å kåma or dagnasjele – ikkje hugse kva for ein dag det er
Å ha goe stundi – ha god tid, han hadde goe stundi te hente posten før han skulle på skula
Å vera vifurug – å vera bereist, kan og brukast om ein som har mange jern i elden, ho va vifurug
Det æ føyjint – der er enkelt, greit, det er føyjint å kjøpe se enkort før den som har nøkk peng – det er lettvindt, enkelt å kjøpe noko for den som har pengar nok
Snuppande role – ofte, han drakk kaffi snuppande role – han drakk kaffe stadig vekk
Dæ va so bau slagji – det var både og
Han va hank ette kvæmmfølko – han var glad i kvinnfolk
Dæ jikk om inkji – det vart ikkje noko av det
De ståke på – de driv på, vart og brukt om å væra kjærest med nokon, han ståka mæ ei jæntæ frå Hemsedal – han var kjærest med ei jente frå Hemsedal
Snuppæle – for lite, i minste laget, dæ va snuppæle i køste der – det var dårleg med maten der
Sjykju – dårleg hus, dæ sto ei sjykju burti skogakante – det stod eit falleferdig eller dårleg hus i skogkanten, blir og brukt om eit dårleg tilbygg til eit hus – dei hadde hekta på ei sjykju, dei hadde bygd inntil eit upassande tilbygg.
Rangsøles(tjukk L) – motsols, fatæ ska kji sendas rangsøles runt bolæ – fatet skal ikkje sendast mot sola rundt bordet
Pykkri – ofte brukt om folk ein ikkje set pris på, dæ va noko pykkri som reiste runt å stolo – det var noko fantepakk som reiste rundt og stal.
Tyras –noko det same som pykkri, kan og brukast om ting ein ikkje likar.
Jol-æplu, kantøffla, tøffla – ulike ord for poteter
Løsafaren - medtatt, stol`n va noko løsafaren – stolen heldt på å dette frå kvarandre
Ænndug- annsam, har liten tid, han gofa va ænndug i jår – han bestefar hadde det travelt i går.
Unnsælen – sjenert
Trevale – vanskeleg å få til, alt gikk so travale i dag – alt var vanskelg å få til i dag
U-vølen (tjukk L) – vredd, dristig, han var u-vølen te seta utfor på skiu – han var dristig til å løype utover
Nuvlæ på (tjukk L) – drive på jamt og trutt, ho nuvla på med bundingji heile dagen – ho strikka jamt og trutt heile dagen
Å førsvallæ seg – å forsnakke seg
Bufar-ænde – ulykkesfugl, han var ein bubar-ænde te sykle – han kollkøyrde stadig vekk med sykkel
Anntønen – vrang og grinete, ho va anntønen i dag – ho var grinete i dag
Tærig – triveleg, grei, ho æ ei tærig jente – ho er ei triveleg jente
Syknæ – kvardag, han arbeidde støtt i syknun – han jobba alltid på kvardagane
Skjøteslaus – vågal, han va skjøteslaus te aka på skiu – han var vågal til å kjøre på ski
Lortæsubbæ – dame som er ureinsleg, lortesabb om mann som er ureinsleg og skitten
Kurræ matn – roe seg og kvile etter måltidet
Harpæseræ – øydeleggje
Gutu – veg med gjerde på begge sider, me jaga kydne opp gutu – me jaga kyrne opp vegen mellom gjerdene
Ambø – handreidskap t.d. kniv og gaffel.
Preinast – krangle, dessa to gutan preintest støtt – dei to gutane krangla alltid
Krasafaren – i dårleg stand, det sto ei krasafaren steinbu på heimstøle – det stod ei steinhytte som var i dårleg stand på heimstølen ( støl som låg nede i skogen mellom garden og langstølen inne på snaufjellet)

Du finn mykje meir om dialektene i Hallingdal blant anna i desse bøkene: Me og uss, de og dikko – Ål og Torpo Mållag, So sea me her og Hallingmålet- Kjell Venås, Ord og uttrykk i Flå –Halvard Reiersgård.

Tidligere nyheter fra oss

Registrering av mindre vannkilder

Registrering av mindre vannkilder

Den nye drikkevannsforskriften fra 1. januar 2017 krever at all vannforsyning som forsyner mer enn en bolig eller fritidseiendom skal registreres hos Mattilsynet. Fra før skal alle større drikkevannsanlegg være registrert. Dersom vannkilden forsyner over 50 personer eller ca 10 kubikkmeter vann pr døgn må den også være godkjent av Mattilsynet.

Ny klatrepark i Hemsedal

Ny klatrepark i Hemsedal

Når du kommer inn i Hemsedal sentrum fra øst ser du et stort klatretårn på venstre side av RV 52. Her er baseområdet til klatreparken Høyt og Lavt Hemsedal. Herfra går det flere Zipliner over til Bruøyne der det meste av klatreparken ligger.

Ny hyttemesse på Flå

Ny hyttemesse på Flå

Til høsten får Hallingdal sin egen hyttemesse på Flå. 21.-23. september vil Flå Vekst sammen med Regionrådet for Hallingdal arrangere hyttemesse i og ved Thonhallen i Flå sentrum.

Zipline i Vestlia

Zipline i Vestlia

Vi skrev i sommerutgaven at turen med Zipline tar 30 sekunder, dette er feil, turen tar 2 minutter fra toppen og ned, vi beklager.

Etter planene som var lagt skulle den nye 1100 meter lange ziplinen i Vestlia åpne til påsken. Men godkjenningen fra offentlige myndigheter tok lengre tid enn de hadde forventet så åpningen måtte derfor utsettes.

Renhold og vedlikehold av vedovner

Renhold og vedlikehold av vedovner

Vi har snakket med Ola Espegard i firmaet Ebriola på Torpo om vedlikehold av ovner og piper. Hans ovnforretning leverer alt av utstyr til dette, og de har god erfaring med renovering av gamle ildsteder og utskifting av dårlige piper.

Ta bilder av eiendelene dine

Ta bilder av eiendelene dine

Veldig mange bruker mobilen til å ta selvfie, men har du tenkt at du kan ta bilde av alle tingene dine med en «tingfie». If skadeforsikring oppfordrer alle til å ta bilde eller video av alt de eier med mobilen, og lagre dette på et sikkert sted f. eks i dataskyen. Slik lagring er ofte inkludert i mobilabonnementet eller e-postkontoen din, sier kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If.

Kulturstigar på Holsåsen

Kulturstigar på Holsåsen

Grunneigarar og hyttefolk på Holsåsen har saman rydda stigar og sett opp skilt og opplysningstavler i området dei siste åra. Det er tilskot frå Gjensidigestiftelsen, Buskerud Fylkeskommune og Hol kommune på til saman ca 370.000.- kroner som har gjort dette mogeleg.

Alle strømmålere skal byttes innen 1.1.2019

Alle strømmålere skal byttes innen 1.1.2019

Den 17. mars 2016 kom det en ny lov som sier at alle strømmålere i hele Norge skal byttes ut innen 1. januar 2019. I Hallingdal er det Hallingdal Kraftnett AS og Hemsedal Energi KF i Hemsedal som setter i verk utskiftingen i hus, hytter og bedrifter.

Styr hyttestrøm, innbruddsvarsling og lys med mobiltelefonen

Styr hyttestrøm, innbruddsvarsling og lys med mobiltelefonen

Det finnes ulike systemer for strømstyring og frostsikring for hytter og boliger. Ustekveikja Energi har som første og eneste strømleverandør inngått samarbeid med HomeControl om å tilby et slikt styringssystem med mange muligheter.

2000 kilometer med maskinpreparerte langrennsløyper i Hallingdal

2000 kilometer med maskinpreparerte langrennsløyper i Hallingdal

Alle reiselivsdestinasjonene i Hallingdal går nå sammen for å markedsføre Hallingdal som en av Europas beste langrennsregioner. Det er laget en ny brosjyre for langrenn og vinteropplevelser på norsk og engelsk. Alle de maskinpreparerte langrennsløypene blir oppdaterte på skisporet.no slik at du til enhver tid kan gå på nettet og se hvor det er nypreparerte løyper.

Over 50% av  alle branner  starter i  elektriske anlegg

Over 50% av alle branner starter i elektriske anlegg

Nettverkselskapene er pålagt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) å ha tilsyn med alle elektriske anlegg hos sine kunder. I Hallingdal er det Det lokale Eltilsyn (DLE) som utfører denne kontrollen. De holder til på Torpomoen sammen med Hallingdal Brann og Redningsteneste som blant annet har brann og feietilsyn i Ål, Hol og Hemsedal.

DLE har fire kontrollører som reiser rundt i distriktet og sjekker elektriske anlegg. Alle hus og hytter skal ha kontroll minst hvert 20. år. Alle nybygg blir kontrollert i løpet av første året. Du får alltid beskjed i forkant av et tilsynsbesøk, og dersom det oppdages feil får du en viss tid på deg til å rette opp disse.

Eiendomsskatt i Hol

Eiendomsskatt i Hol


Som mange har fått med seg blir det innført eiendomsskatt på alle eiendommer i Hol kommune fra 1.1.2016. Vi har tatt en prat med ordfører Tony Kjøl for å få litt avklaring på hvorfor dette er innført og hva inntektene skal brukes til.

Hol kommune har over tid hatt en kraftig nedgang i inntektene, mye av dette skyldes lavere pris på strøm som har vert en stor del av Hol kommune sine inntekter. At reduksjonen i inntektene ville komme har vi tatt hensyn til i flere år nå, og dermed arbeidet hardt for å redusere driftsutgiftene i kommunen. Vi har bl.a redusert antall ansatte i kommunen, Hovet og Holet skole blir slått sammen til en skole fra høsten 2015, og det er redusert i tilbudet i helsesektoren, sier Tony Kjøl.

Unngå vannskade i hus og hytter

Unngå vannskade i hus og hytter

Forsikringsselskapene melder om at det nå er større utbetalinger til vannskader enn brannskader på hus og hytter. Du kan enkelt unngå vannskade ved montering av automatisk magnetventil på hovedledningen til huset eller hytta.

Geiterygghytta 100 år

Geiterygghytta 100 år

Geiterygghytta er et knutepunkt i Skarvheimen, og i år er det 100 år siden den ble åpnet første gang. Den DNT eide hytta ligger 1224 moh, sentralt plassert i turløypenettet med merkede stier både til Aurlandsdalen, Finse, Hallingskeid og Kongshelleren.

Idag er det Jan Eira som er bestyrer ved hytta, og han er tredje generasjon som driver Geiterygghytta siden bestefaren startet her i 1950. Store endringer har skjedd disse årene, men gjestene har ikke forandret seg mye forteller Jan og mor Kari Eira.

Spar tid med UV-lakk

Spar tid med UV-lakk

De aller fleste av oss utsetter lakkering av gulv både hjemme og på hytta se lenge som mulig. Mange utsetter dette fordi det er mye jobb og det tar lang tid før gulvet er klart til å brukes, alt må ryddes ut av rommet og stues inn der det måtte finnes plass. Og når lakkeringsjobben er ferdig så bør man vente minst en uke før lakken er herdet og man kan flytte alle møbler og annet tilbake på plass. Og i tillegg så bør dette gjøres hvert 4.-6. år dersom gulvet skal bevares fint uten å måtte slipe dette på nytt.

Når du trenger lege i Hallingdal

Når du trenger lege i Hallingdal

Alle kommuner i Norge skal ha kommunal legevakt med eget telefonnummer. Det er legekontor i hver kommune i Hallingdal og disse er betjent fra 08.00 til 15.30 på vanlige ukedager.
Fra 15.30 til 23.00 og i helger, har de forskjellige kommunene felles legevakt der Nes og Flå samarbeider, Gol og Hemsedal, samt Ål og Hol.
Om du ringer til din lokale legevakt eller til legevaktsentralen som er lokalisert på Ål, kommer du til vakthavende sykepleier som vil lose deg til den legen som har vakt i ditt distrikt. For Flå og Nes som har felles vakt kan det derfor hende at om du ringer legevakta på Nes, så må du møte hos legen på Flå.
I visse ferieperioder har legene i Hol egen vakt i tillegg til vaktsentralen på Ål, og Hemsedal kommune i tillegg til vaktlege på Gol.

Hallingdialekt  - på veg ut, eller?

Hallingdialekt - på veg ut, eller?

Det er etter kvart blitt langt mellom ungdomar frå Hallingdal som pratar dialekt. Med digitale medier, radio, TV og aukande turisme har mange av dei gamle gode ord og uttrykka blitt borte. På Facebook er det populært å utveksle gamle ord og uttrykk frå Hallingdal og det er også laga t-skjorter med hallinguttrykk på, så interessa for dialekta er framleis tilstades. Me vil her ta med ein del ekta hallingord og uttrykk som lesarane våre kan ha moro av å kjenne til.

Reinton Trevarefabrikk - 100 år

Reinton Trevarefabrikk - 100 år

Reinton Trevarefabrikk ble startet i 1913 av bestefaren til Oddvar Reinton, og har holdt til i samme lokaler i alle år. Ca år 1900 startet det et sagbruk der som Bygdahall ved Hagafoss i Holligger idag, dette ble i hovedsak startet for å forsyne utbyggingen av Bergensbanen med materialer av ulike slag. Reinton Trevare hadde derfor kort veg og god tilgang til det treverket de trengte til sin produksjon.

Både Reinton Trevarefabrikk, sagbruket og en mølle som også var i samme området brukte fossen som kraftkilde til å drive maskinene i årene fram til strømmen kom til Hagafoss.

Stort behov for etterisolering

Stort behov for etterisolering

Det finnes en rekke hytter i fjellet som har alt for dårlig isolasjon. Dette kommer av at mange hytter ble bygd som sommerhus og kravene til isolasjon var mye mindre før. Dessuten har det kommet strøm i mange områder og med fyring året rundt kreves det bedre isolasjon for å holde på varmen.

Gamle juletradisjonar

Gamle juletradisjonar

Det var mykje som skulle gjerast i stand til jul, for når julehøgtida sette inn skulle ein gjera minst mogeleg. Fyrst og fremst var det nok slakting og bryggjing. Det vart slakta heime på gardane og alt skulle nyttast. Det var nok særleg gris og sau som vart brukt, men også kalv. Skinker og lår vart oftast salta og hengt bort til spekemat. Det vart laga grisesylte og lammerull, av griseføttene fekk ein syltelabbar og lammesidene kunne bli til pinnekjøt. Men pinnekjøt var nok ikkje veldig vanleg i Hallingdal før fram mot våre dagar. Av innmaten vart og det meste nytta, men den vart nok brukt opp før jul, for i julehøgtida skulle det vera litt ekstra god mat.

God mat på hytta med Hallingdal Catering

God mat på hytta med Hallingdal Catering

Hallingdal Catering er en av de bedriftene i Hallingdal som kan komme på hytta og lage et herremåltid til deg og dine gjester. Vi fikk være med på et slik gilde i en hytte på Golsfjellet nå i høst.
Her ble det servert 3 retter, laget av de beste råvarer nærområdet kan skaffe og tilberedt på en profesjonell og delikat måte. I tillegg smakte maten selvfølgelig som å være på en av Hallingdals beste restauranter, men kanskje var omgivelsene enda triveligere.

Hemsedal Husflidslag  – aktivt lag med egen butikk

Hemsedal Husflidslag – aktivt lag med egen butikk

I Hemsedal blomstrer dugnadsånden der Hemsedal Husflidslag har drevet sitt eget husflidsutsalg stort sett på dugnad i mange år. Gjennom sitt eget eiendomsselskap eier de også forretningslokalene i Hemsedal sentrum der utsalget Stugu og en egen avdeling for bunader, ”Bunadsstugu” holder til.

Fra lam på beitet til mat på fatet

Fra lam på beitet til mat på fatet

De aller fleste som har hytte eller leilighet i Hallingdal opplever fra tid til annen å få sau helt inn på trappa. For mange er dette en trivelig opplevelse mens for andre er det en pest og en plage. Vi har tatt en prat med saueeierne Lars Ivar Brattegard, Jan Ole Hovdegard og Einar Ådnegard i Vats Gardsmat for å få greie på grunnen til at sauene går der de går, og hva som gjør lam fra Hallingdalsfjella til en utsøkt råvare til ulike måltider utover høst og vinter.